Siri Halle

Siri Halle / Kurs trening og skikurs / Lille Paradis / Vakre Varna / Sporet fanger / Comebacket på ski / Min verden / Galleri / Sang

Siri Halle
* CV
* Artikkelarkiv
* Kontakt

Skikurs
* Trening for din bedrift hele året
* Skikurs for vinteren
* Støtt samtidig Right To Play

Bulgaria
* Hvorfor jeg valgte Bulgaria
* Vakre Varna
* Leiligheten "Lille Paradis"
* Utflukter fra Varna
* Bulgaria Linker

Boken "Sporet fanger"
* Artikler om Sporet fanger
* Kjøpe boken Sporet fanger

Tema
* Foredrag og kurs
* Galleri - mine malerier
* Jeg synger på urdu
* Fra studio i Pakistan
* Dramatisk havseilas

Ski
* Hvorfor jeg valgte comeback
* Rar åpenbaring i skiklisteret
* Treningsøkt i Jerusalem
* World Cup i Davos - 14 år etter
* Resultater

Min verden der ute
* Pakistan
* Palestina
* Malawi
* Sør-Korea

Bildet er tatt med et veldig dårlig mobilkamera. Det er fra en løpetur dette stedet jeg kjørte til etter jobben.

Morgenøktene tok jeg i og rundt gamlebyen i Jerusalem.

Treningsøkt i Jerusalem
Sommeren 2006 satset jeg fullt langrenn. Jeg var allerede uttatt til verdenscupen i Dusseldorf i oktober, men jeg hadde jobben min å ta vare på også. Stasjonert for sommeren i Jerusalem, jobbet jeg ved det norske representasjonskontoret til Palestinske myndigheter.

Å kombinere jobben i UD, nå i varme Jerusalem og Ramallah med satsing på langrenn, med to økter om dagen i rundt 40 varmegrader - Det var utfordrende.

Jeg tenkte jeg kunne fortelle hvordan en treningsøkt fortoner seg her i Palestina/Israel:

På 2. øktene her reiser jeg nesten alltid til et sted som heter Satif. Det ligger en halvtime fra Jerusalem. Noen ganger tar det en hel time. Det er vanskelig å forutsi trafikken. I dag forresten, etter rulleski økten på morgenen, sto det helt bom stille. I dag sjekker de alle biler i Jerusalem fordi de har fått tips om en selvmordsbomber.

Vel, tilbake til treningsøktene i Satif. Det er et skogsområde som går fra en dal og opp mot en høyde. Det går en fin runde på 8 km. som jeg løper når jeg kjører rolig, men enda bedre: Det er mulig å komme seg ned til bunn av dalen, og derfra og opp til toppen tar det ca 40 min non-stop. Når jeg kjører intervall tar det 45 min. Det er perfekt.

Jeg varmer opp ned til bunnen av dalen. Jeg starter kl. 18.30 ca. for jeg vil trene den siste halvannen timen før det er mørkt. Da er det ikke så ekstremt varmt. I går var det 37 varmegrader. Det er varmt. Sånn er det bare. Så er jeg i gang. Det er lite vind, grusveien er beskyttet av ørken-trær på begge sider. Det er bratt så jeg kommer lett opp i høy intensitet. Svetten renner. Så siler den. Jeg nesten lukker øynene, setter på autopiloten, og nesten drømmer meg bort til snølagte løyper, spinner litt i sanden og gamper på videre.
Etter ca 15 min kommer jeg inn på "runden". Jeg følger den et par kilometer før jeg tar av og setter snuten oppover mot toppen. Dette strekket går fort for det er slakt terreng. Her er det en del isrelere som går tur. Gjerne i ortodokse antrekk. Dress og hatt og krøller nedover haken. Jeg beinflyr ved siden av før jeg tar av grusveien som fører mot toppen. Jeg er alene igjen. Nå er det ikke fullt så varmt. Solen er i ferd med å gå ned og jeg har beveget meg opp en del høydemeter. Jeg ser på klokka. Det har gått 25 minutter og jeg er over halvveis. Oppover og oppover. Pulsen er rundt 170. Jeg ligger der jeg skal. Jeg nærmer meg toppen mer og mer. Jeg får en god følelse. Mot toppen flater det ut. Her kjører jeg hardt. De siste 4 minuttene kjører jeg litt ekstra hardt. Her går det fort. Jeg får vind i håret. Det kjennes bra og det kjennes profft for det går unna. Så spurter jeg de siste 50 metrene (unngår syre) og så er jeg i mål!

Da er det helt fantastisk. Da står jeg på toppen av en stor høyde med utsikt over Jerusalem. Det er skumring. Ja det er nesten helt mørkt nå. Det er litt bris her oppe og jeg har gjennomført nok en hardøkt her oppe. Det er nesten litt religiøst her nå. Med lysene i det fjerne. Snart ser jeg Betlehemstjernen. Den burde jo iallfall være like ved;-) Eller så er det bare et israelsk helikopter. Jeg bare jogger rolig tilbake. Det siste stykket er litt skummelt. Jeg er litt redd, jeg er alene og det er nesten helt mørkt. Men nå er det ikke langt til bilen. Det er flere veier, men jeg finner frem i mørket. Så er jeg fremme og det er helt mørkt.

Sånn trener jeg annenhver dag ca her. Jeg trener samme sted nesten hver dag, men hardøktene er ca annenhver dag. Jeg kjenner jeg er glad for at jeg klarer å få trent som jeg skal og likevel får oppleve det som lokker meg i livet utenom skisatsingen. For uansett så får jeg trent for jeg har bestemt meg for å satse mot VM sesongen 2007. Men jeg behøver ikke å bare leve i fjellheimen i Norge av den grunn.

Alt er jo mulig!